Fred på Danskebåten
Publisert søndag 21. oktober
Fred på danskebåten? For de av oss som har reist med Stena Lines rølperute til Fredrikshavn tidligere høres dette kanskje ut som en aldri så liten selvmotsigelse. For er ikke selve poenget med dette minicruiset til Fredrikshavn å drikke seg fri fra alt ansvar som venter hjemme i gamlelandet – et tjuefire timers amnesti, en folkekjær ventilmekanisme for norsk veloppdragenhet. Det som skjer i Skagerrak forblir i Skagerrak
Forhåpentligvis ikke denne gangen. For det var et minicruise utenom det vanlige Stena Saga kunne by på på denne overfarten. Takket være One People kunne de mange av oss som hadde funnet veien til Vippetangen denne kjølige Oktober-kvelden de neste tjuefire timene oppleve One Love, et minicruise fylt av god musikk, spennende foredrag, gode filmer, workshops, mini-Alternativmesse, spennende samtaler med masse uforskammet hyggelige mennesker, og — ja — en del sjø.
Mange dyktige artister opptrådde på One Love
Norsk Taiji Senter fikk slik ting utviklet seg muligheten til å vise frem sin måte å praktisere fred på under One People sitt foredrag andre dag. Etter at grunnlegger av One People, Åsmund Gylder, og One People-representant, dakota indianer og forfatter Tom LaBlanc hadde gitt sjelen vinger å fly på landet vi sammen i tantien der selv ikke til dels stor sjø kunne velte de taoistiske fredsdanserne.
Dette møtet mellom god norsk rølpekultur og freds- og frihetsarbeid representerer en viktig brobygging mellom to verdener som kanskje ikke er så fjernt beslektet som man skulle tro. Muligens var det noen helgefestere som bak slørete promilleblikk fikk inntrykk å tygge på etter at landjorda igjen lå under deres ustødige ben, skallebanken hadde gitt seg og bølgeskvulpene var borte fra kroppen. Kanskje var det også noen av oss fredsidealister som tidvis glemmer hvor vi kommer fra som fikk en kjærkommen påminnelse på at det er så mange måter å glede seg over livet på. For hvem blant oss er det som ikke har vært på danskebåten? Og hvem av oss kjenner ikke noen ganger lengselen til å slippe unna en liten stund, bare være, alkoholrus eller ikke?
Kanskje gikk det litt sport i å tippe hvem som var med på One Love-cruiset og hvem som bare var der for den tradisjonelle danskebåt-opplevelsen. Var det alltid så lett å se forskjell? Kunne det minne oss om, bare for en liten stund, at hjertet kanskje banker like sterkt i nittenåringen som ligger i et hjørne og slåss mot alkoholen som i taiji-mesteren som kan bevege sinnets krefter ved kun en unnselig håndbevegelse, som i indianeren som har problemer med å gå på vannet og i kapteinen som frakter oss trygt i havn. Og kanskje var det nettopp dette One People hadde i tankene da de gjorde danskebåten til arena for One Love. One People, One Love. Ett.
Vi takker for et minneverdig opplegg og ser frem til mer aktiviteter fra One People i fremtiden.
— Eivind F. Skjellum