En måneferd i menneskesinnets univers
Apollo 14 astronaut Edgar Mitchell gjester Oslo
Det var en kjølig januardag i 2007 at filmprodusent Jon Learn ankom Nobels Fredssenter for å lete etter støttespillere til “The science of peace”, filmprosjektet han kun få uker tidligere hadde tatt produksjonsansvar for. Alfred Nobels hånd hevet seg kontant sørøstover, mot Østre Elvebakke 1, Norsk Taiji Senter og Pamela Hiley.
Dette var første gang Pamela Hiley og Jon Learn møttes, men bare kort tid etter inngikk de, med forståelse for felles interesser, et samarbeid for å hjelpe Global Arts Associates visjon om å bringe vitenskap og fred sammen på film ut i verden. Det var med dette som bakgrunn at Edgar Mitchell ankom auditorium 1 på Sofies Bugges Hus en mandag kveld i slutten av mars. Anne-Katrine Hagelund fra Born Global hadde bidratt med økonomiske midler og flanket panelet Learn – Mitchell – Hiley da vi sammen satte kursen mot månen.
Edgar Mitchell, astronaut på Apollo 14 og grunnlegger av The Institute of Noetic Sciences
For til tross for at de vel hundre tilhørerne egentlig var samlet for å bidra til å virkeliggjøre visjonen “The science of peace”, var det for de fleste av oss Edgar Mitchell som fremstod som kveldens hovedperson. At dette var en foredragsholder litt utenom det vanlige var tydelig på de mange høyt profilerte gjestene som hadde samlet seg på Blindern denne kvelden. Vi kunne bl.a se romfartsekspert Erik Tandberg, filosof Arne Næss og forfatter Jostein Gaarder blant gjestene. Representanter for Universitetes ledelse, blant disse prorektor Haakon Breien Benestad, og åpningstaler og sjef for institutt for teoretisk astrofysikk Kåre Aksnes var også å se. Allikevel var kanskje kveldens mest iøynefallende deltaker mannen som var omkranset av et par flagrende tibetanske munkekapper. Lama Changchubs tilstedeværelse vitnet om at dette var en kveld som ikke var skrevet kun i vitenskapens tegn, men at den også ville berøre et helt annet, men nært beslektet univers – menneskesinnet.
Det var nok med en viss skrekkblandet fryd at universitetes kloke hoder tok ordet for å ønske astronaut Mitchell velkommen. Han manglet kanskje munkekapper, men vi visste alle at han bar på perspektiver og ikke minst erfaringer som utfordrer mange av vitenskapens mer materialistiske ideer om universets opprinnelse og utvikling. Det hadde blitt oss fortalt at da Edgar Mitchells hadde stiftet nærmere bekjentskap med fru Luna og gled lydløst gjennom universets kosmiske hav på vei tilbake til den lille kloden vår, ble overveldet av en følelse som hans vitenskapelige bakgrunn ikke hadde forberedt han på. En følelse vasket over han der han seilet gjennom tomheten, en dyp anerkjennelse så uomtvistelig sann som enhver matematisk formel han noensinne hadde løst. Han visste plutselig at den blå kulen som svevde utenfor vinduet hans, den vakre lille kloden han var på vei tilbake til, var en del av et levende system, et bevisst univers, harmonisk og helt i sin stadige ekspansjon. Han forstod at vi alle er en del av, og deltar i, et bevisst univers og at hver og en av oss er ugjenkallelig sammenknyttet med hele skaperverket, fra den minste partikkel til de største himmellegemer.
Selv om vitenskapen har gitt oss svar på mange store gåter og hadde brakt dr. Mitchell til månen og tilbake, forstod han da at den knapt hadde begynt å skrape overflaten på det største mysteriet av dem alle, bevissthet. Da han returnerte til jorden, begynte han en målrettet leting etter svar på hva han hadde opplevd. Denne letingen tok ham ut av vitenskapen og inn i religionens og spiritualitetens verden, der han i tekster fra gamle visdomstradisjoner fant beskrivelser av meditative opplevelser som liknet mye på det han hadde opplevd langt der oppe. Denne kunnskapstørsten resulterte i at han, med sine partnere, i 1973 grunnla «The Institute of Noetic sciences», med den visjon å benytte seg av vanntette og etterprøvbare vitenskapelige metoder i utforskningen av sinnets mysterier. Det hører også med til historien at det er nettopp dette instituttet som er sponsor for “The science of peace”.
Dr. Mitchell avsluttet sitt foredrag med mer personlige refleksjoner rundt retningen menneskeheten har staket ut for seg selv og prediksjoner på hvor det vil gå med oss og planeten vår dersom vi fortsetter i samme retning. Det var i denne delen at personen Edgar Mitchells lidenskap og store kjærlighet for menneskeheten strålte frem, og det ble tydelig for forsamlingen at dette var en mann som har viet sitt liv og hjerte til filantropiske aktiviteter med kosmiske perspektiv.
Etter at måneferden var avsluttet, trengte vi litt taiji for å lande på jorda igjen. Pamela Hiley tok utfordringen og viste fram sverdkunster til poesi av Rumi. To kryssede sverd, X marks the spot, viste at Rumis tidløse visdom fremdeles lever i beste velgående – i Norge i 2007. Deretter tok Jon Learn ordet med sitt budskap ved å vise en trailer for filmen som samlet oss denne kvelden. Dr. Mitchell deltar nå i filmen, og nye trailere kan ses her.
Det var nok en kveld litt utenom det vanlige for auditorium 1 i Sofus Bugges Hus. Mon tro om det ikke ble litt inspirert og at studentene som samlets der dagen etter kjente at det sitret litt ekstra i luften og veggene der – og at de derfor glødet litt ekstra. Skal vi ta Edgar Mitchell på alvor ville det ikke være utenkelig.
Filmen er forøvrig fremdeles under produksjon, og interesserte bes ta kontakt med Norsk Taiji Senter eller Global Arts Associates.